Tjellefonna
Tekst: Liv Karin Lange
Musikk: Per Hammervoll
Det starta på en søndag med storm og regn
Å tjukk skodde skjulte kvart et fjell, kvar grend
I tar de me tebake te en kveld en gang
Te året søttenfemtiseks
Te tjueandre februar
Ved kveld, i åttetida folk hørde brått
Bulder, som en torden, gufs fra dødens port
Og jorda skalv og rista, eitt grusomt syn
Ved Tjelle – folk der kunne sjå
Fjellet det styrta mot det blå
Ho Dordi gjekk mot senga, for å kvile få
Da den første bølga kom, som kasta på
Dro Albert opp fra senga, mot ovnen sprang
Huset va vaska siste gang
Gud hjelp oss komme her i fra
Holdt mannen hardt i handa og la på sprang
Opp te gjerdesgarden dit dei begge vann
Der nådde andre bølga dei, sterk og stor
Knuste det hjemmet som dei to
Visste snart tre i skulle bo
På tømmeret fra huset vilt dei klamra seg
Ho holdt Albert fast, te fjords det bar av sted
Men kreftene blei borte, Albert sank i hav
Si grav i Langfjorden han fann
Tåra som elv mot sjøen rann
Den tredje bølga kom, vill og sterk og stor
Tok ho bort fra Albert, mot trygt land ho for
Før høsten kom ho vogga en sønn så varm
Holdt han tett innte se og såg
Albert i gutten der han låg
Vi glømme sorg og smerte som tida går
Sjå på Langfjorden du kor blank og fin han står
Vi kjenne ikkje mårgåda’n du og i
Livet vi leve her og no
Dagen i mårgå må bero
© Midt-Norsk Musikkproduksjon/Liv Karin lange