Til Egil på 50-årsdagen

Til Egil
på 50-årsdagen

Tekst: Liv Karin Lange
Melodi: Per Spelmann

Til deg Egil har jeg nå diktet en sang,
den er vel fortjent, for selv om du er mann.
Så er du min ”gode veninne” og jeg,
vil ønske til lykke, og skåle for deg.
En skål for deg som strikke kan,
som koke og – brodere kan. (alle skåler for jubilanten)

På Hydro du jobber, mon tro hvorfor det?
Når du kunne vært kokk og baker – OLE!!!
Nei, kanskje en skredder med nål og med tråd,
som hjalp alle damer, som gav dem små råd?
En skål for deg som av meg fikk,
en ”Syden-gift” – litt romantikk? (alle skåler for jubilanten)

Når dere nå pusser opp Villbo oppstår,
sterk uenighet som hvor ”skapet skal stå”.
Så ber dere om råd, og redd er da jeg,
for at jeg til slutt er mest enig med deg.
En tår ifra et kvinnebryst,
du nå skal ta – da blir vi glad.

Og trenger jeg oppskrift på kaker med flid,
jeg ringer til Villbo, hvem sa Espelid?
De lekreste kaker du kan trylle fram,
hvem trenger konditor, nei, sett slik en mann.
En skål for deg som og nå har,
en gummi til – så stor en kar. (alle skåler for jubilanten)

Nå vil du brodere din nordmørsbunad,
Og kona gir kurset, fra oss tra la la.
Du får noen penger, for skal du bli fin,
du trenger no’ utstyr til bunaden din.
En tår ifra et kvinnebryst,
du nå skal ta – da blir vi glad.

Du kan alt det andre som menn ikke kan,
med deg kan da samtalen ofte bli lang.
Må kvelden bli flott, og må gaven fra meg,
ifra Tenerife gi deg himmelsk tjo hei.
Til slutt en skål for deg som har,
en gummi til – så stor en kar. (alle skåler for jubilanten)