Da er vi ferdig med første spillejobb på Brygga Live i Molde. Er tilbake i dag, tirsdag 14. juli, og i morgen, onsdag 15. juli 2020

Vi spilte inne på scena p.g.a. av Covid-19 pandemien, men hadde det fint der. Bra med folk, hyggelige folk, og mange kjente, og innmari trivelig og få ut å spille og synge igjen. Tusen takk til dere som kom. Vi har noen ønsker på lista i dag også som vi skal prøve å formidle. Topp for Per og meg å ha med Sigmund og Tommy. Det gjorde dagen for oss i tillegg til at så mange kom og hørte på oss.

I dag, tirsdag, 14. juli, er vi tilbake og spiller fra kl. 16-18. Gratis inngang i går. Det tror jeg det er i dag også. Husk å holde avstand 🙂

Blå Sko + Sigmund Simonsen og Tommy Hattrem på Brygga Live mandag 13., tirsdag 14. og onsdag 15. juli 2020 fra kl. 16-18

I uke 29 spiller vi på Brygga Live i Molde, men ikke ute på «verandaen» som jeg skrev tidligere. Begrensninger p.g.a. COVID-19 gjør at vi skal spille inne. Men det blir like fint. Vi spiller mandag, tirsdag og onsdag fra kl. 16-18. Det er i jazzuka, og datoene er 13., 14. og 15. juli 2020.

Vi skal ha med oss Sigmund Simonsen på trommer og Tommy Hattrem på bass. Det blir bra.

Hvis vi ser bort fra en liten tur på scena på jam’en på Silver Fox forrige torsdag, så er det nå lenge siden, p.g.a. pandemien, at vi har vært ute og spilt. Jobbene forsvant fra én dag til en annen. Vi har holdt på med sang og musikk i mange år, men dette ble en ny og totalt annerledes erfaring. Men vi hadde mye annet å holde på med, så det gikk bra, og så har vi vært heldige som har hatt mange, mange spillejobber tidligere. Nå er det bare å vaske hendene og holde avstand slik at smitten ikke kommer tilbake.

Link til Blå Sko og «Seven Spanish angels» på Youtube: https://www.youtube.com/watch?v=e0yqHMn_v0g

Hello Tennessee – litt info om låta

Skrev denne låta, Hello Tennessee, da jeg kom hjem fra Nashville i 1999. Sammen med Per var jeg i USA i 14 dager. Han dro ei uke før meg, og var der i 3 uker. Per hadde med seg sin Taylor gitar, og hadde spillejobber på Roberts på Broadway. Han spilte sammen med Lurn Wolf, ei jente fra Texas m.fl. Han spilte på Legends Corner og Tootsie’s Orchid Lounge. På Broadway ligger de på rekke og rad disse utestedene. Så artig å ha fått vært der synes jeg. Sammen framførte vi to egne låter på Bluebird Café. Per hadde booket oss inn før jeg kom. Det var spesielt.

Per gjorde stor lykke på Roberts sammen med Lurn og en kontrabassist som jeg ikke husker navnet på. Beklager det. De skulle få fortsette uka etter, da spille litt senere på kveld. De steg i gradene. Det var opptur. Men vi skulle til Los Angeles og flyet ventet ikke, så vi måtte dra.

Det var etter denne turen Per fikk idéen om å starte en musikk klubb i Molde. Han døpte den Silver Fox Music Club og vi startet opp i november 2004. Den lever i beste velgående enda og er fullbooket ut året. Info på https://www.silverfox.no

Skrev også ei låt som heter Late September den gangen. Begge finnes på CD’en «Hello Tennessee». Vi har fortsatt et lager av CD’er.

Jeg laget videoen etter at jeg kom tilbake fra Nashville TN og Los Angeles i 1999. Du finner den også på YouTube. «Long time ago» nå.

Har også en norsk versjon av Hello Tennessee. Den er ikke spilt inn, men hadde vært artig å gjøre det også.

Låta «Ka frihet e» finnes på CD’en «Litt av din kjærleik»

Låta «Ka frihet e» handler om å kjøre motorsykkel. Teksten er min, melodien har Per komponert. Jeg har aldri sittet på en motorsykkel, men tenkte på hvordan det kanskje kunne føles å kjøre sykkel da jeg skrev teksten. Skrev den nok om våren, når de som kjører sykkel tar sykkelen fram igjen etter vinteren. Du kan høre den på Spotify. Her er link til låta:

Minner. Dag 7. Blue Shoes på tur/spillejobb i Kardamili. Lørdag 5. mai 2018.

Dag nr. 7 i Kardamili i Hellas. Det er lørdag 5. mai 2018.

Denne dagen har jeg nesten ingen bilder fra. Vi var ute på kvelden, men jeg tok ingen bilder. Var vel travelt opptatt. Ellers var jeg, men ikke Per, plaget av mygg. Ble stukket, fikk merker og så klødde det. Det var faktisk veldig plagsomt. Vanskelig å få sove ble det. Ikke bra. Jeg hadde aldri vært i Hellas før, og tenkte ikke på at myggen skulle plage meg i begynnelsen av mai. Men det gjorde den. Per hadde ingen problemer. Fikk råd om at jeg skulle gå og kjøpe div. oljer/remedier. Så det gjorde jeg jo. Flaskene tok jeg bilde av, men litt usikker på hvor mye de hjalp. Tok dem med meg tilbake til Molde. De står enda i kjøleskapet og venter på at noen skal bruke av dem. Det er eksklusive oljer, så jeg må kanskje se litt nærmere på dem.

Lørdag 05.05.2018. Oljer som skulle gjøre at myggen ikke ville like meg. Det stemt ikke helt dessverre.
Lørdag 05.05.2018
Lørdag 05.05.2018
Lørdag 05.05.2018
Lørdag 05.05.2018

Minner. Dag 6. Blue Shoes på tur/spillejobb i Kardamili. Fredag 4. mai 2018.

Dag nr. 6 i Kardamili i Hellas. Det er fredag 4. mai 2018.

Da hadde Per og jeg for aller første gang overnattet i ein seilbåt. Båten låg i Calamata og tilhørte Marit og Trond.  Vi våknet til en fin dag og god frokost om bord. Denne fredagen skulle vi på biltur. Vi skulle kjøre til Sparta. På veg over fjellet ville vi komme opp i ca. 1200 meters høyde. Trond var sjåfør. Så ble det kjøring tilbake til Kardamili, som nå var vårt hjem noen dager.

Fredag 04.05.2018. Og vi fikk fin frokost om bord. Trond og Marit ordner opp. Vi gjør ikke noe.
Fredag 04.05.2018. Starten på en fin dag startet med frokost om bord på en seilbåt.
Fredag 04.05.2018. Marit og Trond måtte ordne med litt av hvert før vi kunne dra og forlate skuta.

 

Fredag 04.05.2018. Per og jeg har kommet på «brygga». Men et bilde av Marit og Trond måtte jeg ha før de kunne få komme på land.
Fredag 04.05.2018. Marit går på en velkjent «sti».
Fredag 04.05.2018. Trond er den siste som forlater skuta.
Fredag 04.05.2018. Seilbåten til Marit og Trond til høyre i bildet.
Fredag 04.05.2018. Og så er vi på vei fra Calamata og kjører mot Sparta. Vi skulle over høye fjell, opp mot 1200 meters høyde. Er ute på tur.
Fredag 04.05.2018. Vi stoppet underveis og jeg forundret meg over hvor forskjellige forhold vi mennesker lever under.
Fredag 04.05.2018. Her hadde vi kommet høyt til fjells. Allskog og skogen i Rødven var langt borte, men fasinert av trær, det kan jeg jo bli.
Fredag 04.05.2018. Blomster i veikanten også her.
Fredag 04.05.2018. Skilting med informasjon på et sted vi stoppet langs veien.
Fredag 04.05.2018. Vi kjører rød bil. Fjellene hadde huler, så at folk kan ha bodd i huler i fjellet, var ikke så vanskelig å forstå. Ikke hardt fjell som vår gråstein dette.
Fredag 04.05.2018. på veg mot Sparta med stopp for å se underveis.
Fredag 04.05.2018. Ble litt fasinert av de hulene. Jeg hadde jo ikke sett slikt før på ordentlig.
Fredag 04.05.2018. Veiene var smale, bratte og farlige. Mange hadde mistet livet på disse veiene. Her en av de store minnesteinene som var satt opp.
Fredag 04.05.2018. Vi er på tur, og vi ser og vi ser.
Fredag 04.05.2018. Vi er på vei ned fra fjellet og har kommet til en landsby oppe i fjellsida. Her stoppet vi. Bilene tilhører folk som deltok i en begravelse, turistsesongen ventet de på.
Fredag 04.05.2018. Kirka med klokketårn. Utsikt fra der vi satt.
Fredag 04.05.2018. Her var det fint. Vi kjøpte oss noe å drikke og fant oss et skyggefullt bord under trærne.
Fredag 04.05.2018. En bauta som forteller oss om noe som skjedde en gang. Slik at vi ikke skal glemme.
Fredag 04.05.2018. De ventet og håpet at det etterhvert skulle komme mange turister. Sesongen var ikke i gang enda. Det er ikke bare vi her i Norge som er avhengige av turister.
Fredag 04.05.2018. Langt fra Elvegata og Øvre veg dette.
Fredag 04.05.2018. Noen blomsterbilder må jeg ha med meg.
Fredag 04.05.2018. Disse vokste og pyntet opp uteserveringa her.
Fredag 04.05.2018. Fjellene vi har kjørt over i bakgrunnen.
Fredag 04.05.2018. Det er tid for mat. Vi er på jakt etter et spisested. Vi er i Sparta.
Fredag 04.05.2018. Denne karen stod utenfor fotballarenaen i Sparta.
Fredag 04.05.2018. Vi skal ta en gåtur inne i det historiske Sparta.
Fredag 04.05.2018. Steinene i gata var slitt ned, spor etter alle som hadde passert. Denne dagen var det Marit, Trond, Per og jeg som gikk inn. Vi var på historisk grunn.
Fredag 04.05.2018. Oliventrærne kan blir flere hundre år gamle.
Fredag 04.05.2018. Skiltinga var god. Vi fant fram.
Fredag 04.05.2018. Trær, vei, gress, sol og varme. Vi er i det historiske Sparta.
Fredag 04.05.2018. Det historiske Sparta.
Fredag 04.05.2018. Det var ikke mange turister utenom oss der denne dagen. Sesongen hadde ikke startet, så i begynnelsen av mai var det fint å være der.
Fredag 04.05.2018. Vi står i det historiske Sparta og ser mot Sparta av i dag.
Fredag 04.05.2018. Vi ser ned på ruinene av Akropolis og mot Sparta anno mai 2018.
Fredag 04.05.2018. Tenk på hvor lenge denne muren har stått. Kan kanskje ha noe å si at de ikke har snø, kulde og tele slik som vi har.
Fredag 04.05.2018. Tavler med informasjon var satt opp.
Fredag 04.05.2018. Gamle oliventrær langs steinlagte «gater».
Fredag 04.05.2018. Skiltinga var slik at det gikk greitt å finne fram.
Fredag 04.05.2018. Vi går på historisk grunn. Men litt vanskelig å forestille seg hvordan de som bodde her en gang hadde det.
Fredag 04.05.2018. Det historiske Sparta.
Fredag 04.05.2018. En historisk gate, nå fyllt med blomster.
Fredag 04.05.2018. Blomster langs veien.
Fredag 04.05.2018. Vi sier farvel til gamle Sparta. Vi har vært på besøk bak muren.

Minner. Dag 5. Blue Shoes på tur/på spillejobb i Kardamili. Torsdag 3. mai 2018.

Dag nr. 5 i Kardamili i Hellas. Det er torsdag 3. mai 2018.

Fliis, Finn, Mella og resten av gjengen sammen med Tricia skulle ha konsert i gågata i Calamata denne ettermiddagen/kvelden. Vi ville også være med, så da bussen dro fra Kardamili var Per og jeg om bord. Turen tok ca. 1 time. Sjåføren tok oss gjennom mange svinger og på smale veger, men mye flott natur var det nå å se for en romsdaling. Alle kom trygt fram.
Vi, som bare var med på lasset, vi tok det med ro, kjøpte oss mat og hørte på konsert, og hadde en fin kveld. Vi skulle ikke være med bussen tilbake til Kardamili. Vi skulle overnatte hos Marit og Trond i seilbåten de hadde liggende ved kai i Calamata. Vi, to ordentlige landkrabber, skulle overnatte i en seilbåt for første gang i vårt liv.

Torsdag 03.05.2018. Vi sitter på bussen på veg mot Calamata. Skal på konsert og overnatte i seilbåt. Kardamili er det lille stedet der nede ved havet.
Torsdag 03.05.2018. Fliis tester trommene.
Torsdag 03.05.2018. Tricia og kona til Johan, som jeg nå ikke husker navnet på. Beklager.
Torsdag 03.05.2018. Tid for konsert.
Torsdag 03.05.2018. Tricia sang, Mella spilte trombone og Johan spilte saxofon.
Torsdag 03.05.2018. Det er konsert.
Torsdag 03.05.2018. Det mørkner i gågata, men bra med folk. Og noen danser.
Torsdag 03.05.2018. Konsert i gågata.
Torsdag 03.05.2018. Restauranten vi sitter på har ikke vinduer, bare store åpne flater når det er mai.
Torsdag 03.05.2018. Tricia synger, Mona tar bilde.
Torsdag 03.05.2018. Konsert i Calamata. 

Minner. Dag 4. Blue Shoes på tur/på spillejobb i Kardamili. Onsdag 2. mai 2018.

Dag nr. 4 i Kardamili i Hellas. Det er onsdag 2. mai 2018.

Marit og Trond, kjentfolk fra Molde, dukket opp utpå dagen. De hadde ankret opp  i Calamata, siden havna i Kardamili ikke er det beste stedet å ankre opp. De kom kjørende i leid bil, og da ble det restaurantbesøk og hyggelig møte.

Per på tur i hovedgata.
Per på tur i hovedgata.
Per og Trond i hovedgata.
Per og Trond i hovedgata.
Marit og Trond på besøk.
Marit og Trond på besøk.
Per er fotograf.
Per er fotograf.
Utsikt fra restauranten ved havet.
Utsikt fra restauranten ved havet.
Utsikt fra restauranten ved havet.
Utsikt fra restauranten ved havet.
Marit
Marit
Blomst ved restauranten.
Blomst ved restauranten.

Minner. Dag 3. Blue Shoes på tur/på spillejobb i Kardamili. Tirsdag 1. mai 2018.

Dag nr. 3 i Kardamili i Hellas. Det er tirsdag 1. mai 2018.

Fliis og Finn spurte om vi ville være med på biltur 1. mai. De hadde leid bil. Turen skulle gå til et lite sted ikke så langt fra Kardamili.  – Nå har en fugl kvitret om at det nok var Stoupa vi skulle til. Da jeg leste det nå i kveld, så husket jeg at Stoupa var navnet ja. Tusen takk ! – Mella med følge skulle også dit. De hadde vært der før og visste veien, så vi takket ja, og angret ikke på det.

1. mai 2018. Snart tid for biltur. Vi er på vei for å treffe de andre. Burde selvfølgelig husket navnet på stedene vi skulle til, men det gjør jeg jo ikke akkurat nå, så det får nå være som det er.
1. mai 2018. Og her er gjengen samlet. Vi kjørte sammen med Fliis og Finn, de andre kjørte i sin leide bil. Mella var sjåfør i den bilen.
1. mai 2018. Ventemodus.
1. mai 2018. Så fine farger.
1. mai 2018. Her var veien så smal at vi måtte stoppe og kjøre inn på en åpen plass for at møtende bil skulle få passere.
1. mai 2018. Minnesmerker liker mennesker i alle land.
1. mai 2018. En som kanskje lurer på hvor alle bilene har tenkt seg hen. Denne veien står nok ikke på noen nasjonal transportplan. Men den har sin sjarm.
1. mai 2018. En liten kikk bak hjørnet mens vi ventet på å få fortsette turen gjennom flaskehalsen.
1. mai 2018. Vi er framme ved bestemmelsesstedet. Per må vente på fotografen, mens Fliis og Finn spurter i veg.
1. mai 2018. Ikke mange som badet her 1. mai, men Mona var nå en av dem.
1. mai 2018. Er nok ikke vant til snø og kulde de som bor her nede ved havet.
1. mai 2018. De fleste bilene var små. Og når en kjørte på disse veiene, skjønte en hvorfor.
1. mai 2018. Ute på tur.
1. mai 2018. Her var det plass til flere.
1. mai 2018. Gresk fastland, langt fra lille Norge.
1. mai 2018. Vi skal spise på restauranten attmed båten. Her har de hengt opp blekksprut som skal tilberedes og serveres. Det bestilte ikke jeg, heller ikke Per.
1. mai 2018. Menyen sjekkes.
1. mai 2018. Vi har fått drikke. Nå venter vi på maten.
1. mai 2018. Vi har tatt fatt på «hjemveien».
1. mai 2018. En stopp underveis.
1. mai 2018. Pause fra bilkjøringa er fint.
1. mai 2018. En stans for å kjøpe noe å drikke.
1. mai 2018. Fin sandstrand og mange parasoller.
1. mai 2018. Vi hadde enda et stopp på veien tilbake til Kardamili. Her skulle det etterhvert også være konserter.
1. mai 2018. Dette treet ga fin skygge når sola ble som varmest.
1. mai 2018. Fliis og Mella slapper av.
1. mai 2018. Og så er vi tilbake på verandaen vår og det er tid for litt øving.