Takk for at dere kjøpte billet og kom.
Dette var lørdagen i uke 29, jazzuka 2026. Klokka var 14:00. Og jeg hadde en “once in a lifetime” konsert på Miniplassen. Sammen med yngste datter, og to jeg er tante til. “4 STEMMER – 4 GITARER” kunne vi kalt denne konserten, men det kom jeg ikke på før jeg begynte å skrive dette. Men det var jo det. Jonny kom og var lydmann og koblet anlegg. Satte opp to søyler i det lille rommet. Jeg hadde åpnet dørene ut til selve garasjen og hadde satt fram stoler også der. Hadde hengt opp plakater fra et langt hobbymusikkliv. Laminerte hang de der på murveggen i garasjen. Rørte litt på seg hvis vinden ble frisk. Dikt og skriverier hadde jeg også laminert og hengt opp.
Lys og sceneteppe, stoler fra det gamle bedehuset på Gussiåsen sammen med stoler jeg fikk av Elin, slike som hun hadde i boden og ikke hadde hatt hjerte til å kaste, 3 spisestuestoler jeg hadde fått av André, og en kontorstol. Noen av stolene hadde brett bak på “ryggen”. Der kunne de som satt bak, sette fra seg kaffekoppen, kanelsnurr’n eller vannglasset.
Været var fint og sola skinte, og klokka 14:00 var alle kommet, 31 fine personer. Og vi entret scena. Vi sang, spilte gitar, snakket og jeg leste diverse jeg hadde skrevet.
Det ble så fint. Tenker ofte på hva jeg sa til Per. “Jeg kjøper slike brede dører. Kanskje vi en gang kan ha konsert, åpne dørene og få plass til flere personer”. Og han protesterte ikke. Han er veldig dessverre ikke her mer. Savnet er stort, men kanskje han var litt med oss på lørdag likevel. Liker å tenkte litt slik. Da blir sorgen ikke så stor, selv om tårene fortsatt er store, men kanskje ikke så mange lenger.
Jeg vil kalle konserten vår en suksess. Vi presenterte egne låter, vi hadde 2 cover, 4 allsanger og dikt/funderinger. Klokka 15:20, sånn ca., jeg glemte å se på klokka, takket vi for oss. Det hadde blitt en dag å minnes.
Da jeg var “litt oppi det”, selv om jeg alltid er usikker på om jeg skal ha en konsert til, så tenkte jeg at vi kan jo leie Gussiås bygdahus og ha samme konserten én gang til. Men ikke sikkert da, absolutt ikke sikkert. Veldig usikkert egentlig.
Stor, stor takk til Jonny Asphol. Vi hadde ikke greidd det uten deg Jonny ! Og vi – Det var Iselin Lange Hammervoll, Eva Gussiås, Camilla Gussiås og jeg, Liv Karin Lange. En fortsatt fin og god sommer til deg som har lest helt hit.
Hilsen Liv Karin
