Måned: mars 2026

Publisert

Ønsker alle dere som titter innom her ei GOD og FIN PÅSKE 2026.

Ønsker alle dere som titter innom denne hjemmesida, blasko.no,
ei GOD og FIN PÅSKE 2026.
Og så kom jeg på at i dag er det også dagen for å legge ut litt info her.

Om Blå Sko noen gang igjen vil stå på scena som band, er vel ikke så sikkert. Siste jobben var kanskje konserten i Hen kirke i Isfjorden i desember 2025.

Traff en god venn nede på Elvsaashjørnet for ikke så lenge siden, en som har spilt og sunget mye sammen med Per og meg. Han sa: «Jeg gikk forbi da dere spilte på Brygga, men Per var ikke der mer, så da ble det ikke det samme, så jeg gikk ikke inn».

Jeg har imidlertid ikke sluttet å synge, men scenene skifter til de små og intime. Sa ja til å synge 3 sanger i begravelsen til Per sitt søskenbarn i domkirka i Molde nå på fredag. Organist Magnus ble med meg på piano. Var så fint at han ville det. Jeg spilte gitar bare på «Ei kåpe full av fargar».
Onsdag var jeg i Batnfjorden og sang på sjukehjemmet.
Har hatt to konserter her på Miniplassen og skal prøve å få til en i april også. På en tirsdag. Til høsten håper jeg å ha «kapital» til å spille inn noen egne låter, men det er jo litt usikkert.
Har laget en oversettelse av «Sound of Silence». Sang den på siste «Miniplasskonsert».
Og så har jeg gitt ut bok nr. 2, «Gamle Gussiåsvegen». «Mye godt i denne boka, som en karamell syns jeg». Slik tilbakemelding fra en kjøper gjør at jeg er glad for at jeg skrev bok og ga den ut på eget forlag.
Send meg melding på Messenger hvis du også vil kjøpe den. Kr. 200 + kr. 49 i frakt/omkostninger hvis den skal sendes i posten.
Her er en video jeg laget og la ut på YouTube da vi ga ut låta «Singelliv».
Cover – Singelliv

 

 

 

 

 

 

 

Jeg synger på sjukehjemmet i Batnfjorden onsdag 25. mars 2026.
Publisert

Vi er mange som har opplevd at «Daga Skifte Farge»

Vi er mange som har opplevd at «Daga skifte farge», at fargene blir mørke og svarte, at livet brått blir uendelig trist.
Per fikk en veldig fin siste dag. Han sa da vi dro fra Nina, der vi hadde vært sammen med “alle våre”: “Ta her va en fin dag”. Ikke ofte han sa det så klart. Var egentlig litt rart. Senere samme kveld stod vi på scena og spilte og sang to låter – på Lillestrøm. Det siste han sa til meg da han kom og satte seg ned ved siden av meg var: “Va nåkken bak der som likte så godt oversettelsen din av Dolly Parton sin Coat of many colors”. Jeg snudde med litt og såg opp på ham. Men det som da møtte meg var at jeg kunne se lyset forsvinne fra øynene hans. Lyset i øynene bare trakk seg tilbake og ble borte. Han begynte der og da på veien bort fra meg. Og mitt livs verste mareritt startet.
Jeg har prøvd å gjøre normale ting innimellom alt om skal ordnes opp i, innimellom alle tårene og de triste tankene. Per ville ha ønsket at jeg skulle gjøre det. Det er jeg sikker på det. Å jeg har lovet ham å ordne opp etter oss.

Å kjøre til Rødven alene ble ikke en enkel kjøretur, blir nok aldri en enkel kjøretur. Enkelte ganger når jeg kjører innover Holmemstranda, får jeg plutselig en underlig følelse av at han sitter på setet ved siden av meg. Jeg begynner alltid å gråte da. Vi mennesker er underlig sammensatte.

Her er “Daga skifte farge”. En video jeg satte sammen for noen år siden, som jeg la ut på YouTube. «Daga skifte farge» finner du på CD’en «Hello Tennessee» og på din digitale plattform.
Drevet av WordPress