Så fort noe har skjedd blir det historie. Kvinner&Kåntry konserten hadde vært foran meg i mange måneder. Men så ble det fredag 3. oktober og “plutselig” var den historie.
Jeg hadde sett fram til fredag 3. oktober 2025, for da skulle jeg være en del av gjengen som skulle ha konsert, Kvinner&Kåntry konsert, på Gussiås Bygdahus. Eva hadde dratt det i gang, og vi var med. Nå hadde publikum kommet, bygdahuset var “fullsatt”, alle billettene var solgt. Stor stemning i bygdahuset i den lille bygda 35 km øst for Elvegata i Molde sentrum sånn ca.
Og så ble det så fin en kveld, sammen med mange jeg bryr meg om og er glad i. Tenk at den ble virkelighet og at vi tidlig solgte ut alle billettene. Stor takk til dere, «kjære publikumere», til Gussiås bygdalag som solgte snacks og drikke, til lydmann, til de to som kom kjørende fra Rygge og som kjøpte de to første billettene og satt i døra og hadde kontroll på innslipp, og alle oss andre.
Ble umulig å skrive noe om dette uten at tårene kom og blandet seg inn og la seg mellom ordene. Men det ble en veldig fin kveld også for meg. Og siden tårer er noe vi er utstyrt med, er det vel meninga at de også skal brukes.
Og så liker jeg å si, og tro, at Per er med meg. Husker han sa til Eva at dette ville han også være med på. Han fikk være med på de første øvingene og syntes det var stas å være en del av denne gjengen. Fredag 3. oktober var han med meg i mitt indre.
