Da har jeg byttet foto, til et der Per ikke er med. Slik må det jo være, men det ble skikkelig trist å ta bort det der han var med. Skjønte det kom til å bli trist, men det ble enda verre enn jeg hadde trodd.
Men vi har en jobb på Brygga lørdag 25. oktober, en jobb som Per booket for lenge siden. Da Frode fra Isfjorden sa ja til å bli med oss, ble jeg skikkelig glad og sa at vi tok jobben. Og da måtte jeg jo ordne med nytt foto. Solfrid er fotograf. Men det lille fotoet, av Per og meg da vi fikk Molde kommune sin kulturpris i juni 2023, det tar jeg ikke bort.
Jeg har tenkt tilbake på den tida da Per og jeg møttest. Da han og Ole kom i en gammel bil – den var helt sikkert gammel – og plukket meg opp på avtalt sted fordi ei hadde sagt at det var ei fra Gussiåsen som var flink til å synge. De spilte i band, og vurderte å ta med ei jente, men jeg fikk jo ikke være med i bandet. Og bra var det. Jeg var ganske så sjenert, så det hadde nok aldri gått særlig bra. Men glad i sang og musikk, det var jeg jo. Og å synge, det var vel det jeg var aller mest glad i.
Årene gikk og da Per og jeg kjøpte Øvre veg 21 i 1982, fikk tante Petra høre at det var et popband som hadde kjøpt huset. Da smilte jeg.
