I går ettermiddag, 30. april, var jeg en tur hos Inger, etter å ha vært på skriving. Der var også Audbjørg. Audbjørg sa hun skulle på teater, på musikalen Ivar Aasen. Jeg hadde ikke billett, men hadde faktisk tenkt at jeg skulle gå, men så hadde det bare blitt borte. Hun sa det var billetter igjen.
Da jeg kom hjem, gikk jeg “inn på nettet”, fikk 20 kroner i rabatt fordi jeg er teatervenn, og kjøpte billett til musikalen om Ivar Aasen som Teatret Vårt skulle framføre samme kveld.
Klokka 1930 var jeg på plass, rad 5, sete nr. 14.
Det som kom som en overraskelse, men som jo ikke burde være en overraskelse, det var at helt til slutt sang de “Nordmannen” (Mellom bakkar og berg). Ikke noe underlig det, men vi hadde konsert i kirka i Eidsvågen kvelden før. Vår første låt, etter at jeg hadde lest diktet “Et stykke Norge vi deler vi tre”, var nemlig Nordmannen (Mellom bakkar og berg). Det ble aldri så lite rart for meg. Du synes vel ikke det, men jeg skulle egentlig ikke til Inger, jeg skulle egentlig ikke på teater. Men så stod jeg der likevel sammen med de andre og ga skuespillerne fortjent applaus. Det ble faktisk litt rørende for meg av en eller annen mystisk grunn.
Enda mer underlig er det vel at jeg ikke greidde å legge låta fra meg, måtte bare sette meg ned å “klippe” den. Så lastet jeg den opp på YouTube nå for litt siden. Håper du har en fin 1. mai.
Håper også det er greitt at jeg har lagt den ut for Per, Jonny, Jan Karsten og Sigmund. Får jeg kjeft, skal jeg ikke legge ut flere, men kanskje ta den bort. Unntaket kan være «Ei kåpe full av fargar».