Da er vi ferdig med Gledelig Jul i studio Mexico. Per har mixet og mastret nå i kveld. Jeg satser på å få den ut på streamingtjenestene i løpet av neste uke.
Vi holder på å spille inn en ny julesang – En julesang blir til
Vi spiller inn i studio Mexico her hos oss. Geir Egil var her på fredag, 18. november, og la på trommer og perkusjon – chimes, fingersymbal, shaker og triangel. Jeg la på kor nå på onsdag, den 16. november. Per skal spille inn bassen, og jeg holder på å lage cover. Tidligere har André vært her og lagt på keyboard, og jeg har sunget inn diverse stemmer. Annika og Iselin la på stemmer sist de var hjemme i Molde. Så blir det mixing og mastring før den er ferdig og jeg kan få lagt den ut på streamingtjenestene.
En julesang blir til
Du visste ikke du mamma,
da du satt i Molde i 1945 og skrev tekster,
at inne i boka di hadde du et dikt
som 75 år senere – i 2020
skulle bli til en julesang.
Det var like før jul.
Du hadde hjemlengsel.
Du lengtet hjem til familien din i Sunnfjord,
men visste at denne jula kunne du ikke reise.
Men på Tankehesten kunne du dra,
så du steg opp og dro av sted.
Jeg tror du hadde likt at teksten din
en dag skulle få melodi,
og med noen forandringer,
bli til en julesang som hele verden kan lytte til
hvis de får vite at den finnes.
Jeg har gitt den tittelen Gledelig Jul,
men tenkte først på tittelen Tankehesten.
Nå vet du det også.
Kanskje får du høre den
før klokkene ringer jula inn i 2022.
Det var i 2020 jeg ble sittende og se på dette diktet ditt, leste det flere ganger. Tenkte på om du felte noen tårer der du satt og skrev, slik som jeg, da jeg leste teksten.
Gledelig jul (Tankehesten)
Tekst: Aslaug Oddveig Lange (f. Åsnes), 1945 og Liv Karin Lange, 2020
Melodi: Liv Karin Lange, 2020
Gledelig jul – i stig i min sal
og drar mot nord mot Vistdal
Tankehesten drar mot sør
i stig av hjemme ved stuedør
Og gjennom døra som står på klem
i høre ei stemme i kjenne igjen
Det e Lilla sin kommando “no e det det”
for ho står for pynting av juletre
Tassende føtter det travelt har
for dem må med stasen alltid stå klar
Liten kar øve på tona fra i fjor
som han ikkje da greidde lære av mor
Men så e det ferdig og Lilla stig ned
og fint står det pynta vårt juletre
Mellom pakkan ligg kjærlighet og tru
som makte å bygge den levende bru
Gledelig jul – i stig i min sal
og drar mot nord mot Vistdal
Ja juletreet e glansnummeret
for ho som e 4 ho stirre og ser
Og i ringen om treet ho også e med
mens usynlige engla i stua stig ned
I kjenne en lengsel te også slå lag
i ringen om treet med norske flagg
Men glad e i no for at kikka i fikk
gjennom døra der hjemme før i gikk
I snur ska gå men så høre i mor
her e komme pakka te liten og stor
Og i e nysgjerrig og vil gjerne sjå
ska tru ka i år dem har funne på
Mellom pakkan ligg kjærlighet og tru
som makte å bygge den levende bru
Gledelig jul – i stig i min sal
og drar mot nord mot Vistdal
Det skulle være fint vær i Oslo om kvelden 15. august 2022
Mandag 15. august 2022 kl. 1800 spiller vi en 45 minutters «Bakgårdskonsert» i Jess Carlsensgt. i Oslo:
Av og til skjer det som ikke skulle skje. Det skulle nemlig være fint vær. Det har alltid vært fint vær. Og av og til ulidelig varmt. Hvorfor i alle dager måtte denne dagen bli annerledes? Det er jo så mange dager å velge i? Var det skjebnen? Vi hadde koplet opp anlegg. Fikk god hjelp og hadde parkert i garasjen i Jess Carlsensgt. Per hadde kjøpt ny gitarboks. Hadde satt opp repertoar for en 45 minutters konsert. Vår aller første bakgårdskonsert noensinne. Agnes og Martin var klar for konsert. Hadde tatt med seg hver sin stol.
Ronny, Martin og en som hadde bodd i ei av blokkene siden 2016, var fra indre Sogn, snakket bred sognedialekt, men såg ut som om han kom fra – Sør-Amerika? – hjalp også til. Han var faktisk en veldig trivelig kar. Håper vi treffer ham igjen. Han hadde sjekket oss opp, viste at han hadde lagret YouTube videoer med Blå Sko på mobilen sin. Med god hjelp fikk vi på rekordtid alt inn under tak. Konserten hadde vart i ca. 4 minutter. Kommer vi i Guinness rekordbok? Kan vi søke? Vår aller korteste konsert noensinne var historie nesten før den hadde begynt. Det var også veldig synd.