Liv Karin på Eldres Kultursenter i Molde i går, onsdag 25. oktober

I går fikk jeg underholde med sang på Eldres Kultursenter i Vektergata i Molde. På repertoaret hadde jeg satt opp bl.a. Hvite roser fra Athen, Eg veit ei lita jente og Those were the days. Et par egne sanger, Blå sko og Hello Tennessee på norsk tok jeg også med. Hilsen fra Molde sang jeg ikke, men den var ønsket, det fikk jeg vite etterpå. Det var åresalg og kaffe og kake, det var hyggelig vertskap som alltid, det var besøk fra Råkhaugen, det var et positivt sted å tilbringe en formiddag. Jeg liker å snakke med folk når jeg er der, de har historier å fortelle, historier om et levd liv gjennom mange år. I går snakket jeg bl.a. med en kar som kom fra Bud, men hadde bodd på Otrøya, i Rødven, i Osen og på Kortgarden før han flyttet til Molde. Han hadde forpaktet gard, vært med i Tysklandsbrigaden, jobbet på tønnefabrikk og på Glamox. Jeg får høre historier fra levde liv, fortalt av «eieren». Det er noe annet enn iscenesatte realityserier som serveres oss gjennom TV. Kunstige verdener som skapes og gjør hovedpersonene  til millionærer fordi media får så mange  til å se opp til dem, får oss til å se opp til folk som forteller at de greier ikke å holde en tale, som kjører rundt i flotte biler, krangler, diskuterer bagateller i et hav av luksus, og som forteller intetsigende ord med sine lepper som jeg lurer på om er ekte. Nei, nå havnet jeg visst «helt ut på viddene her», essensen her er at  jeg hadde ei fin stund på formiddagen i går, en fin spasertur med gitaren på ryggen hjem igjen gjennom Storgata med en «svipptur» nedom Antikvariatet for å se om det var åpent, men det var stengt akkurat da, så opp Spolertbakken langs elva og så hjem.                        Mvh Liv Karin

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.