Per Hammervoll, akustisk gitar – Liv Karin Lange, vokal – Bjørn Vikhagen, vokal – Magne Asphol, trommer – Rando Gausetvik, bass.
Hvis du ikke ønsker å høre hele låta, kanskje du kan «ta en lytt» til Per sin solo.

15. juni 2023 fikk Per og jeg, Liv Karin, Molde kommune sin kulturpris for 2023. Stor, stor stas !
Per Hammervoll, akustisk gitar – Liv Karin Lange, vokal – Bjørn Vikhagen, vokal – Magne Asphol, trommer – Rando Gausetvik, bass.
Hvis du ikke ønsker å høre hele låta, kanskje du kan «ta en lytt» til Per sin solo.
Jeg fikk i 2025 et spørsmål om jeg kunne fortelle om mitt liv som «hobbymusiker». Det resulterte i at jeg laget en PowerPoint presentasjon i oktober 2025. Ser jeg har skrevet laget i 2026 på YouTube, men det var i oktober 2025.
Jeg ga den navnet «En hobby som ble til en livsstil – Min reise i ord og toner». Låta «Gjer ikkje opp» følges av filmklipp fra Silver Fox som jeg tok opp i 2019 og en spillejobb Per og jeg hadde på Dockside en gang.
Her er begynnelsen som jeg har lagt på YouTube:
https://www.youtube.com/watch?v=y1fyGIDHwb8
Gjer ikkje opp på Spotify:
Året er 2001. Vi kjørte opp på Varden. Jeg fant en lenestol som jeg tok med + gitar. Bjarne tok bilde.
Dette bildet av meg er det Bjarne Nygård som har tatt. For mange år siden. Jeg tok med en lenestol og så kjørte vi opp på Varden og tok bilde. Bjarne kunne det med å ta bra bilder. Det tror jeg at han fortsatt kan.

Jeg hadde med meg videokamera og fikk noen til å filme oss da vi var innleid for å spille på countryfestivalen på Breim. Tror dette er fra 2001.
Bjørn Vikhagen, vokal – Per, gitar – Rando Gausetvik, bass – Magne Asphol, trommer og jeg på vokal/gitar.
Om Blå Sko noen gang igjen vil stå på scena som band, er vel ikke så sikkert. Siste jobben var kanskje konserten i Hen kirke i Isfjorden i desember 2025.
Traff en god venn nede på Elvsaashjørnet for ikke så lenge siden, en som har spilt og sunget mye sammen med Per og meg. Han sa: «Jeg gikk forbi da dere spilte på Brygga, men Per var ikke der mer, så da ble det ikke det samme, så jeg gikk ikke inn».



Å kjøre til Rødven alene ble ikke en enkel kjøretur, blir nok aldri en enkel kjøretur. Enkelte ganger når jeg kjører innover Holmemstranda, får jeg plutselig en underlig følelse av at han sitter på setet ved siden av meg. Jeg begynner alltid å gråte da. Vi mennesker er underlig sammensatte.
I kveld, 22. februar 2026, i 20-tida, er det 270 år siden Tjellefonna/Tjellafonna gikk.
Var på besøk hos noen i går som hadde lest avisa bedre enn meg, og som sa det hadde stått om Tjellefonna/Tjellafonna i avisa. Jeg fikk artikkelen med meg hjem. Tenkte tilbake på hvorfor Per ville vi skulle lage ei skillingsvise vi også, da Per, André og jeg skulle framføre skillingsviser i Eidsvågen og Austigard skulle fortelle om Tjellefonna/Tjellafonna. Alt var i regi av Bjørnsonfestivalen.
Jeg sjekket og lette og fant etterhvert info om Dordy og Albert på muséet og skrev tekst. Per hadde allerede laget melodien. Visa døpte vi Tjellefonna. Sammen med André hadde vi urfremførelse på den der i Eidsvågen.
Tjellefonna tok vi med på «Hello Tennessee» CD’en da vi ga ut den. Fant en video jeg laget i 2009 og la den ut på YouTube for litt siden.
Per og jeg var i Ranvika og framførte visa den kvelden bautaen på Tjelle ble avduket. Vi var også med inn til Tjelle og var med på avdukinga.
I går, søndag 25. januar 2026, var jeg og sang på Folkemusikkmesse i Eidsvågen, i Nesset kirke, sammen med Romsdal Spelemannslag og organist Erik Fostervoll.
Jeg sang 3 sanger, «Ei høgtid er forbi», «Voggevise fra Fræna» (jeg endret litt på teksten) og «Sneens teppe faller». Mange frammøtte, lille Emil ble døpt og hyggelig kirkekaffe etter gudstjenesten.
Etterpå kjørte jeg på besøk til venninne på Sollia. Utpå ettermiddagen ble vi invitert på ertesuppe, kaffe og rullekake til venner på Istad. En fin søndag ! Enkelte dager blir finere enn en trodde de skulle bli.



Rolig på Blå Sko sida for tida. Nytt år og usikre tider. Men Per og jeg hadde en gang en lys grå Mercedes 508 til spillejobber. En rød Mercedes har også kjørt oss til spillejobber, det var vel da vi hørte til i Rockefort og bodde i Oslo. Kanskje vi hadde en rød i Santos også. Røde Mercedes varebiler har jeg ikke skrevet om. Men om den lysegråe skrev jeg. Her er ei lita fortelling.

Jeg vil sende en liten hilsen til deg som har kommet på konsertene våre, som har lyttet til musikk vi har laget og spilt inn, til deg som har stoppet meg og spurt hvordan det går, som har vist meg omsorg da jeg mistet Per, og dere som jeg har spilt og sunget sammen med dette året, året 2025. STOR TAKK !
For nå har jeg snart lagt bak meg mitt tristeste år noensinne, året 2025. Året da alt ble snudd på hodet. Annerledesåret 2025 blir ikke året jeg vil minnes med glede, men nå ringer klokkene snart inn år 2026. Hvordan det blir vet jeg ikke. Men det jeg vet er at jeg vil ønske deg/dere alle et Godt Nytt År !
Passer sikkert ikke, men likevel, her får du «Vuggevise av Brahms» fra meg.