Blå Sko

Kl. 2200 lørdag 7. juni 2025 var det Blå Sko som entret hovedscena. Det var oss 4, Jonny, Jan Karsten, Sigmund og jeg  pluss de 4 gode hjelperne, Hallgeir, André, Eva og Lars Egil.

Hei dere som har sendt meg bilde fra konserten kl. 1300 i Eikesdalen lørdag 7. juni på Messenger.

TUSEN TAKK Så fint å få

De to andre bildene under er fra lørdagen etter, den 14. juni. Jeg skulle synge en sang til et brudepar. Per skulle ha vært med, men slik gikk det jo ikke. I stedet ble Erik Fostervoll med meg på piano. Hadde aldri før spilt sammen med ham, men visste jo at han er utrolig flink. Så stor takk til ham også for at han sa ja til å bli med meg

Lørdag 7. juni 2025 kl. 1300 gikk André (Gussiås), Hallgeir (Solli), Eva (Gussiås) og jeg, Liv Karin (Lange), på scena i teltet på countryfestivalen i Eikesdalen for å spille «Countrysongs from the 60s and the 70s». Det hadde jeg hatt lyst til å gjøre lenge tror jeg, og nå hadde jeg settlista klar. På forhånd sa jeg til Eva at husk det er kl. 13:00 på lørdagen, det blir ikke så mange der, så ikke noe å bekymre seg for om vi ikke hadde fått øvd så mye.

Det var jo Per og jeg som skulle hatt jobben, men André og Eva var i Eikesdalen for å spille sammen med Ann Kristin Eikeland, så da hadde de sagt at de kunne jo være med de også. Det kunne jo bli artig. Supert hadde både Per og jeg sagt. Dette var jo før alt ble trist.

Per var ikke lenger hos meg, men vi tre, vi satset. Og 10 minutter før vi skulle på, dukket Hallgeir opp med sin el-gitar og sa at han også kunne bli med. Uten Per, men med disse 3 sammen med meg følte jeg meg på trygg grunn. Nå var vi 4 på scena, og vi spilte og sang til kl. 1415 i et telt som hadde blitt fylt opp med et fantastisk publikum. Det ble så fint.

Jeg skylder dere som kom og var der da vi sang og spilte en takk. Dere gjorde en så trist dag for meg så fin. Stor, stor takk fra meg.

Litt usikker på hvem som har tatt dette bildet. Mulig det var Solfrid, men er ikke helt sikker. Uansett så er dette det eneste bildet jeg har fra da vi spilte i teltet.

Da Per døde på Ahus på Lillestrøm om natta den 25. mai 2025, ble livet mitt med ett snudd på hodet. At sånt kan skje, vet jeg jo. Men det var så uventet, jeg drømte ikke om det en gang. Så lite vi egentlig vet vi mennesker. Men smerten til de som opplever noe slikt er det bare den som selv har opplevd det, som helt skjønner tror jeg. Og slik må det være.
Nå ble det altså min tur, til å miste han jeg forlovet meg med i 1976 og giftet meg med i 1982. Og Nina, Annika og Iselin sin tur til å miste sin pappa som de var så glade i.

Jeg har lest hilsener og fine ord om Per, satt på hjerter og grått mens jeg har lest og jeg har luktet på alle blomstene vi har fått.

For meg er Per dypt, dypt savnet. Og det vil han alltid bli.
Så håper jeg savnet vil tørke tårene etterhvert, og at tida som går, vil hjelpe slik at sorga blir lettere å bære.

Så plutselig skjedde det, og jeg var helt uforberedt. For vi kan ikke se og vite hva som skjer før det skjer.

Husker egentlig ikke om det var en i en e-post eller på FB, at jeg leste at det skulle være et låtskriverkurs søndag 25. mai under Nordisk visefestival på Lillestrøm med Tuva Syvertsen. Det var jo som bestilt. Vi var jo i Oslo da, Per og jeg. Til og med gratis bare jeg meldte meg inn i Norsk Viseforum. Snart hadde jeg betalt årsavgift og vipps så var jeg medlem og påmeldt låtskriverkurset.

Lørdag 24. mai startet så fint. På spisebordet i Jess Carlsens gt, der vi har leilighet, hadde Per plassert PC og skjerm og jobbet med det nye stillasadministrasjonssystemet han hadde lovet å levere. Løste et problem, viste meg og veldig fornøyd med det han hadde gjort, kjørte vi til Nina på Oppsal. Vi var der alle sammen og da vi dro sa Per at det hadde vært en fin dag. Jeg var enig.

Vi hadde vært på Lillestrøm kvelden før på Åpen scene. Og Per mente at vi kunne vel dra ut igjen og spille vi også – denne lørdagen. Men først til Jess Carlsens gate.

Parkerte i garasjen, tok heisa opp og satte oss på sofaen. Jeg sa at kanskje vi ikke skulle dra til Lillestrøm. Det var jo bare tull og vi kjente ikke et menneske der. Per var enig. Det var bare tull. Like tullete som at vi skal skifte kledning på nordveggen på løa i Rødven sa han. Vi hadde nemlig bestemt oss for at det skulle vi, få dager før vi kjørte nedover. Men vi drar til Lillestrøm, sa han.

Vi hadde en Yamaha gitar, det ble instrumentet. Per med gitaren på ryggen og jeg. Opp til 2. etg. i et gammelt erverdig hus med plass til max 40 personer i Lillestrøm sentrum.

Per fikk satt oss på liste. Vi kunne få spille 2 låter siden vi ikke hadde spilt før. Spille som nr. 3. Satte oss sammen på hver vår pinnstol nær den lille scena. Det ble vår tur. Jeg sa noe slikt som at egentlig skulle vi ikke ha vært der. Så sang jeg oversettelsen min av Dolly Parton sin låt Coat of many colors, Ei kåpe full av fargar. Per på gitar. Deretter Vårsøg. Da vi begynte på Vårsøg kom bassisten frem og spilte sammen med oss. Det ble skikkelig fint. I alle fall ville mange snakke med oss etterpå.

Artist nr. 4 satte seg ved piano og mikrofon. Per kom og sa at noen hadde sagt de likte så godt oversettelsen min. Det ble det siste han sa til meg. Satte seg ned på pinnstolen ved siden av meg. Sekunder etterpå snudde jeg meg og såg opp på ham. Øynene hans var åpne, men noe skjedde. Lyset og livet begynte å forsvinne fra øynene – eller er det sjela som begynner sin reise? Ikke et sukk, ikke en lyd, ingen ting, bare en liten bevegelse i ansiktet og så såg det ut som om han ville falle litt over på den ene sida. Hysterisk reiste jeg meg og ropte på hjelp. Snart låg han på gulvet og noen som kunne førstehjelp, som tilfeldigvis var der, begynte med hjertekompresjon. Jeg var plutselig midt i et mareritt. Ei holdt meg i hånda, ei strøk meg på ryggen. Snillhet og godhet fylte rommet. 10 minutter tidligere hadde vi stått på scena. Uvitende som bare et menneske kan være.

Ambulanse kom og han ble kjørt til Ahus på Lillestrøm. Elona og Mose, som jeg ikke kjente, men som bare var snille, kjørte meg med vår bil.

Per døde der på Ahus. Legen sa de hadde jobbet med ham en time. Han hadde fått et stort hjerteinfarkt og de greidde ikke å redde ham. Og jeg måtte ta farvel. Brått og brutalt var det blitt min tur til å miste.

Den natta ble livet mitt snudd på hodet.
Og jeg må lære meg å leve med et ubeskrivelig savn.

Sceneteppet skjuler deg
så er du borte for meg
berre stillheita er att

Ser dei andre reisa seg
langsomt byrja gå sin veg
Det stundar alt mot natt

Sakte reiser eg meg opp nett slik som du
det er tid for å gå heim

Djupt inni meg spelar tonane som var
enno sterkt enno så klart
                                                       Liv Karin

Har spillejobb på dagen også i morgen i Eikesdalen og den bestemte jeg meg for også å ta. Per er borte, men før han ble borte, ble vi enig med André og Eva at de også skulle være med oss på denne kanskje litt forunderlige konserten i teltet. Nå blir det André, Eva og jeg som stiller. Navnet blir Blå Sko Trio. Det blir countrylåter fra 60-70 tallet + en eller to fra 50 tallet kanskje (Hank Williams). Det blir veldig akustisk og enkelt, slik kanskje country ble framført i Tennessee en gang. André (Gussiås) vil spille piano og synge, Eva (Gussiås) vil synge og jeg, Liv Karin (Lange) vil synge og spille litt gitar. Det blir ingen hoppsasa konsert, det blir en time med gamle countrylåter ingen andre spiller kanskje, som vil passe for deg som vil komme å lukke øynene og nynne med. Velkommen i teltet lørdag 7. juni kl. 1300. Countrysongs from the 60s and the 70s.

På bildet ser du André med trekkspill. Han skal bruke pianoet, men vi hadde bare et trekkspill da jeg tok bildet. Eva skal ikke spille gitar, hun bare satt og spilte litt på øvinga. Jeg skal spille litt gitar.

Per og jeg skal ha en akustisk duojobb fra kl. 13:00 i teltet lørdag 7. juni på Eikesdal country. Jeg holder på å planlegge et «prosjekt» i alle fall ikke vi to har prøvd tidligere, «Countrysongs from the 60s and 70s».  Mulig André G blir med på keyboard. Blir han det, blir vi trio.

Så er du i Eikesdalen lørdag 7. juni kl. 13:00, og vil høre noen countrylåter fra 60- og 70-tallet, er du velkommen inn til oss.